- I UDI bruker vi DUF-nummer som identifikasjon for asylsøkere, forteller Marius Mølmen Moen, avdelingsdirektør for moderniseringsprogrammet i UDI. Men et DUF-nummer hjelper ikke asylsøkeren i det norske samfunnet. De må ha et d-nummer for å kunne motta tjenester som de har krav på, som for eksempel grunnleggende banktjenester. - Helsesektoren har også en viktig rolle ettersom asylsøkeren alltid skal gjennom en helsesjekk. I Oslo kommune har vi hatt en spesialordning hvor vi har kunnet bruke DUF som identifikator, men de mange asylsøkerne som kom i 2015, skapte store utfordringer for oss.

- UDI måtte opprette nye mottak i kommuner som ikke hadde noe helsesystem tilpasset DUF. Dette gjorde det vanskelig å utføre helsesjekk for blant annet å ta nødvendige tuberkulosetester, og deretter følge opp med riktige prøveresultater for hver enkelt asylsøker. Vi gikk derfor i dialog med Skatteetaten for å få finne ut hva vi kunne gjøre. Det var konstruktivt, for ganske raskt fikk vi en løsning på plass hvor UDI kunne rekvirerte d-nummer til asylsøkere ved ankomstsenteret på Råde, og dermed fikk vi bedre kontroll og oversikt over denne gruppen.

Automatisert løsning gir bedre kvalitet

- Denne prosessen er likevel relativt manuell. Nå som vi har laget en automatisert løsning vil dette arbeidet bli enda enklere og mindre ressurskrevende. Det vil også gi bedre kvalitet på informasjonen når vi ikke lenger må taste inn data manuelt flere ganger, og vi får et d-nummer umiddelbart som vi i løpet av våren skal kunne påføre asylsøkerbeviset.

- Det er viktig med gode prosesser. En automatisert d-nummerprosess medfører ikke bare at vi enklere kan håndtere store ankomster med asylsøkere. Det bidrar også til å styrke samhandlingen mellom de offentlige etatene, øker kvaliteten og bidrar til å sikre asylsøkerens rettigheter og plikter.

- Selv om UDI ikke har direkte gevinster gjennom dette arbeidet, er det likevel svært viktig for oss, understreker Moen. UDI har et særlig ansvar overfor det norske samfunnet, og derfor er også områder som identitetsforvaltning som prosjektet skal jobbe med til neste år veldig viktig. Det er også i tråd med UDIs strategi om å utvikle elektroniske løsninger gjennom det moderniseringsarbeidet som vi er i ferd med å intensivere hos oss.

- UDI prioriterer derfor dette samarbeidet høyt, og vi er svært opptatt av at vi sammen skal lykkes med dette arbeidet, avslutter Moen.

Startskuddet går i januar

- Nå gleder vi oss til å lansere vår første delleveranse i januar, sier Øyvind Roseth, leder for prosjekt Modernisering av Folkeregisteret. Senere skal vi også innføre automatisert løsning for endring i adressen til asylsøkere, og endre status ved avslag på asylsøknad, ved utflytting eller dersom personen forsvinner fra mottak.

- Prosessen for rekvirering av d-nummer til asylsøkere ble lagt om i 2015 for å sikre en raskere, sikrere og mer effektiv behandling av asylsøkere som kommer til Norge. Tidligere skjedde rekvirering av d-nummer til asylsøkere på papirskjema og ofte av helsesektoren, gjerne lenge etter at asylsøkeren var kommet til Norge. Med denne innføringen vil d-nummer til asylsøkere ikke lenger rekvireres av helsesektoren. Dette vil ivaretas av Politiets utlendingsenhet gjennom UDIs systemer.

Politisk ønske om forbedring

- At vi har valgt rekvirering av d-nummer til asylsøkere som vår første leveranse, skyldes hovedsakelig et sterkt politisk ønske om forbedringer på dette området. De neste leveransene er knyttet til identitetsforvaltning som også er et område med stort potensiale for forbedring, og hvor vi har hatt en realistisk mulighet til å kunne levere gode løsninger i et nytt system. Rekvirering av d-nummer har vist seg å være komplekst og krevende å utvikle, særlig fordi det har krevd at vi har måttet skape mye basisfunksjonalit i systemet. Det har derfor tatt noe mer tid å utvikle og implementere enn vi først estimerte. Nå har vi god tro på at vi skal komme i mål med første leveransen til UDI i januar, avslutter en entusiastisk Roseth.